Casa de Vila Nova
casadevilanova.com
Casa de Vila Nova ligger i Castelões ved Penafiel, i Sousa-dalen, et stykke inn i landet i Vinho Verde-regionen. Ifølge familien har jorden vært i Lencastre-familiens eie siden 1100-tallet, og huset vokste ut fra tårnet i bygningsdeler som ble reist og satt i stand etter tur. Steintårnet står fortsatt. Sousa er en dal med slakt terreng og granittjord, og de fleste vinmarkene ligger i skråningene. Huset arbeider med de stedegne druesortene som anbefales her, blant dem Arinto, Avesso, Azal og Loureiro, og i tillegg med Alvarinho.
I mange år solgte familien druene sine. Ifølge magasinet Visão truet faren med å hugge vinstokkene. Da overtok barna gårdsselskapet for én euro og begynte å lage vin. «Vi er barn i denne verdenen», sa Bernardo til magasinet. I dag er søsknene Bernardo, Luísa, Sofia og Filipe medeiere.
Huset vil gripe minst mulig inn i kjelleren og legger arbeidet i vinmarken. Det dyrker egne vinmarker og kjøper i tillegg druer fra andre dyrkere i regionen. Visão beskrev også et kapell ved huset med et utskåret barokkalter. Alteret ble murt igjen under de franske invasjonene, og det var Bernardos bestefar som fant det.
Quinta do Crasto
quintadocrasto.wine
Quinta do Crasto ligger på høyre bredd av Douro, i Cima Corgo. De eldste vinstokkene står i skifer på socalcos, smale terrasser med tørrmurer av stein. En av parsellene, Vinha Maria Teresa, er en blandet beplantning og en av de eldste på eiendommen. Sammen med universitetet i Trás-os-Montes e Alto Douro har huset identifisert 54 druesorter her, blant dem en rød sort som ikke var kjent fra før. Eiendommen har 40 hektar med vinstokker som er over førti år gamle, fordelt på flere dusin små parseller.
I 1918 kjøpte portvinshandleren Constantino de Almeida eiendommen. Nær huset står en granittstein fra 1758, en av steinene som markerte grensene for Douro-regionen. Constantinos barnebarn Leonor og hennes mann, Jorge Roquette, overtok i 1981, og de valgte å beholde de gamle vinstokkene, mot datidens rådende oppfatning. Jorge Roquette forteller at de laget sin første rødvin i 1994, i et kar de hadde lånt av en venn.
Døde vinstokker i de gamle parsellene erstattes med genetisk identiske planter. Druene til portvin tråkkes fortsatt med føttene i lagares av granitt, åpne steinkar. Ifølge produsenten kan en maskin knuse kjernene og gjøre vinen hard.