Champagne Vollereaux
champagne-vollereaux.fr
Champagne Vollereaux er et familiehus i Pierry, en landsby klassifisert som premier cru like sør for Épernay, og i dag er det sjette generasjon som driver huset. Franck Vollereaux lager vinen sammen med datteren Camille, mens søsteren Hélène tar seg av kundene. Franck forteller selv at bestemoren Marguerite sydde et kjellerforkle til ham da han fylte fire.
De første vindyrkerne i familien Vollereaux skaffet seg vinmarken i Pierry i 1805 og solgte druene sine. Da prisene falt sammen etter første verdenskrig, begynte Victor Vollereaux å lage vinen selv. Den første champagnen med familienavnet kom i 1923. Senere ble huset en négociant, et hus som kjøper druer, slik at hvert familiemedlem kunne selge druer til det. Ifølge Hélène var det dette som holdt familiens vinmarker samlet.
Vinmarkene dekker 40 hektar fordelt på tre ulike terroirer. På de leirholdige kalkskråningene sør for Épernay er Meunier den viktigste druen, i Marnedalen er det Pinot Noir. I Sézannais, der krittet går helt opp i dagen, dominerer Chardonnay. Mosten fra hver terroir holdes i egne ståltanker til blandingen settes sammen. I 2019 plantet familien på nytt Pinot Blanc, Pinot Gris og Petit Meslier, gamle champagnedruer som var blitt oppgitt fordi de tålte frost dårlig. Trophées Champenois kåret Vollereaux til årets hus i 2023.
Château Castelot
josephjanoueix.com
Ifølge legenden har Castelot fått navnet sitt etter en stormfull natt i 1578. Henrik av Navarra, den senere Henrik IV, måtte søke ly på Hostellerie du Bousquet, et vertshus på dette stedet. Dagen etter lot han vertsfolket bygge et lite slott der det enkle huset deres sto, som takk for oppholdet. Slik ble det Castelot. Huset har fortsatt de to tårnene sine, og et dueslag som ble befestet på 1500-tallet.
Vingården ligger i Saint-Sulpice-de-Faleyrens, ved foten av landsbyen Saint-Émilion. Rett over veien ligger åsen til Château Quintus, som skjermer vinstokkene mot nordavinden. De 9 hektarene med Merlot og Cabernet Franc er sertifisert økologisk. Vinen er en Saint-Émilion Grand Cru og gjærer i betongtanker.
Jean-François Janoueix kjøpte Castelot i 1978. Det var en av eiendommene han ville vekke til live igjen. Han var glad i historie og samlet gamle gårdsredskaper i huset. Castelot er fortsatt i Janoueix-familiens eie, og vinmarkene drives etter den metoden familien bruker på alle vingårdene sine.
Château Fonsalade
fonsalade.com
Château Fonsalade ligger i en liten dal ved Causses-et-Veyran, nordøst i Saint-Chinian. Dalen er omgitt av skråninger, og nordavind eller luft fra havet blåser gjennom den. Ifølge eiendommen selv gjør det stedet 3 til 4 °C kjøligere enn resten av appellasjonen. Vinmarkene strekker seg over sju ulike jordtyper. Viktigst er leire og kalkstein på den ene siden og skifer på den andre, de to jordtypene som deler Saint-Chinian. Fonsalade dyrker begge: leire og kalkstein hjemme ved gården, og skifer oppe i høydene ved Roquebrun.
Eiendommen forteller at navnet kommer fra en kilde med vann som er rikt på natriumbikarbonat og smaker svakt salt: Funt Salad på gammel oksitansk. Familien Barbe, gründere fra Toulouse, kjøpte Fonsalade i 2014. De driver også et eget handelshus, Felix Vini.
Det meste av druene plukkes for hånd, og bare om natten eller ved daggry. Gjæringen starter under 14 °C for å ta vare på aromaene, og hver parsell vinifiseres for seg. Det er ikke brukt kjemiske ugressmidler siden 2020, og eiendommen er HVE-sertifisert etter den franske ordningen for høy miljøverdi. Slik eiendommen forteller det, var de tre sypressene ved innkjørselen, som nå er med i logoen, i sin tid et tegn til pilegrimer på vei til Santiago de Compostela om at de kunne stoppe her for å drikke, spise og sove.
Château Haut-Badette
josephjanoueix.com
Château Haut-Badette er en liten Saint-Émilion Grand Cru på de østlige utløperne av kalksteinsplatået. Tre klassifiserte vingårder ligger rundt den, blant dem Château Haut-Sarpe, som eies av samme familie. De 4 hektarene er beplantet mest med Merlot og litt Cabernet Sauvignon, og stokkene er i snitt 40 år gamle. Eiendommen lager rundt 24 000 flasker i året.
Badette er med på kartet som Pierre de Belleyme tegnet for Ludvig XV i 1763. Eiendommen tilhørte først grevene de Carles og deretter grevene d’Allard. I 1890 tok Marie d’Allard den med seg som medgift til baron Henri du Foussat de Bogeron. Sønnen deres, Gabriel, arvet den og solgte den i 1970 til Jean-François Janoueix, som satte eiendommen i stand igjen. Han døde i 2022. Eiendommen er fortsatt i Janoueix-familiens eie og drives etter den metoden familien bruker på vingårdene sine.
Château Haut-Sarpe
josephjanoueix.com
Château Haut-Sarpe ligger øverst i skråningen øst for Saint-Émilion, i Saint-Christophe-des-Bardes. De 21,5 hektarene med Merlot og Cabernet Franc ligger i skråningen og på kanten av kalksteinsplatået. Allerede i 1750 betalte vinhandleren Pierre Beylot en svært høy pris for vinene fra «Cru de Sarpe». I dag er det en Saint-Émilion Grand Cru Classé.
Familien Janoueix kom inn i vinhandelen i Bordeaux fra Corrèze. Joseph Janoueix kjøpte Haut-Sarpe i 1930 som familiens første vingård, og satte i stand slottet, som da lå i ruiner. Sønnen Jean-François tok familiens négociant-hus, Joseph Janoueix, ut til kunder over hele verden. Han døde i 2022. I dag er det enken Françoise og barna som driver vingården.
Huset bruker én og samme metode i alle vinmarkene sine. Stokkene gjødsles med møkk fra familiens storfe og beskjæres under stigende måne. Alle plukkerne velges blant husets kunder eller barna deres, og de plukker for hånd i små kasser. Druene avstilkes helt og gjærer så i åpne trekar uten tilsatt gjær. Etter fem og en halv uke på skallet går den malolaktiske gjæringen på eik, delvis i lange, smale «sigarfat». Jean-François traff Françoise da hun kom til innhøstingen i 1962.
Château Haute-Terrasse
chateau-champion.com
Château Haute-Terrasse ligger i Saint-Magne-de-Castillon, i appellasjonen Castillon-Côtes de Bordeaux, rett øst for Saint-Émilion. Vinstokkene står i den sørvendte skråningen i kommunen, i åser av leire og kalkstein som fortsetter skråningene fra Saint-Émilion over appellasjonsgrensen. Merlot er hoveddruen her, som ellers i Castillon, men Cabernet Sauvignon har en uvanlig stor andel av beplantningen. Like ved landsbyen ligger stedet der slaget ved Castillon sto i 1453. Det var det siste slaget mellom franskmennene og engelskmennene i hundreårskrigen.
Eiendommen tilhører familien Bourrigaud på Château Champion i Saint-Émilion, og Pascal Bourrigaud kjøpte den i 1999. Det er familiens eneste eiendom utenfor Saint-Émilion, og den eneste de har kjøpt og ikke arvet. Han lager vinen sammen med teamet på Champion, og vinmarken drives etter den samme metoden som familien bruker på all jorden sin. Haute-Terrasse har ikke eget sted for besøk. Omvisninger og smaking foregår på Château Champion i Saint-Christophe-des-Bardes.
Château La Croix-Toulifaut
josephjanoueix.com
Château La Croix-Toulifaut er en vinmark på bare 1,9 hektar i sørskråningen av Pomerol-platået, mellom Château Beauregard og Château Figeac. Sanden ligger over et jernrikt lag med mye mâchefer, en hard skorpe av jernholdig jord. Det er jernet i undergrunnen som gir Pomerol særpreget. Merlot dominerer, med litt Cabernet Franc. Vinmarken er sertifisert økologisk, og produksjonen er på rundt 900 kasser i året.
Pilegrimer på vei til Santiago de Compostela fant husly i Pomerol i middelalderen, og nær vinmarken står et steinkors. Familien forklarer navnet med pilegrimene. På gammelt romansk betyr «tot li falt» ifølge familien «alt svikter der», og det pilegrimene falt for, var vinen. Familien Janoueix har eid vingården siden 1972 og dyrker den etter den metoden den bruker i alle vinmarkene sine. Jean-François Janoueix, som ville vekke vingården til live igjen, grunnla også Amis de Saint-Jacques en Aquitaine, en forening for pilegrimsleden.
Château La Gasparde
josephjanoueix.com
Château La Gasparde strekker seg over 18 sammenhengende hektar på en høyde i Côtes de Castillon, i kommunen Gardegan-et-Tourtirac. Appellasjonen Castillon Côtes de Bordeaux ligger like øst for Saint-Émilion og deler kalksteinsplatået med den. Her vender vinstokkene mot sør, i skråninger som er brattere enn 20 prosent og drenerer naturlig. Jorden er et tynt lag leire og kalk over en undergrunn av kalkstein, og alle steinblokkene gjør den tung å arbeide. Ifølge familien fortsetter det samme terroiret vestover langs skråningen, i samme høyde, inn blant de klassifiserte vingårdene i Saint-Émilion.
Vingården eies av Jean-Pierre Janoueix, fjerde generasjon i familien Janoueix. Han har ansvaret for familiens salg i de nordiske landene. Historien går tilbake til 1776, da eiendommen hørte under Château la Pierrière. Merlot dominerer, med Cabernet Franc og litt Cabernet Sauvignon. Vinen gjærer i betongtanker, og vingården lager rundt 8 200 kasser i året. Fra slottet ser man ut over åsene langs Dordogne, til Michel de Montaignes slott.
Domaine des Arondes
domainedesarondes.fr
Marie-Marjorie Laurent studerte logistikk før hun fant veien tilbake til vinmarkene. I 2001 begynte hun hos foreldrene i Avenay-Val-d’Or, i Grande Vallée de la Marne, og lærte ved siden av faren, Daniel Laurent. Kjelleren overtok hun i 2012. Fram til 2023 ble familiens champagne solgt som Laurent-Gabriel, men det året fikk vingården navnet Domaine des Arondes. Aronde er gammelfransk for svale, og med hennes egne ord oppsummerer navnet hvordan hun arbeider: «tro mot familiearven, men på vei videre på min egen måte».
Vingården dekker 3 hektar fordelt på 28 parseller. Det meste er Pinot Noir i bølgende terreng over kritt i Avenay-Val-d’Or, en landsby klassifisert som premier cru, og noen av stokkene er fra 1960- og 1970-tallet. To parseller med Chardonnay ligger i Avize og Oger, landsbyer klassifisert som grand cru i Côte des Blancs.
Hun har lagt om dyrkingen i retning av noe «mer levende», med beitedyr og jordarbeid med dyr eller maskin. Vingården er HVE-sertifisert, en fransk statlig miljømerking. I kjelleren dropper hun malolaktisk gjæring på de fleste cuvéene, lar vinene lagre lenge og holder dosagen lav. Faren startet en evighetsreserve i 1996, og hun fyller den på med en del av hver høst.
Domaine Gérard Millet
Domaine Gérard Millet holder til i Bué i Sancerre, med 19 hektar i appellasjonen og 6 til i naboappellasjonen Menetou-Salon. De hvite vinene lages av Sauvignon Blanc, de røde av Pinot Noir. Parsellene i Sancerre ligger på fire ulike jordtyper. Den steinete, varme kalksteinen som kalles caillottes, drenerer godt. Griottes er en mykere, smuldrende kalkstein som røttene knapt trenger ned i. På terres blanches, en kjølig mergel og kalkstein full av fossile østers, modner druene sist. Silex er leire med flint. Familien forklarer hver jordtype ut fra hva den gir vinen: sitrus fra griottes, struktur fra terres blanches og spenst med et preg av flintstein fra silex.
Vingården vokste fram av to familieeiendommer, som Gérard Millet og kona Isabelle utviklet videre fra 1979. Sønnen Steve kom inn i driften i 2012, etter vinstudier og et praksisopphold i New York. Med familiens egne ord hadde han med seg en idé: «å lage særpregede viner av utvalgte parseller».
Siden 2019 har et nytt, temperaturstyrt tankrom gjort det mulig å vinifisere hver parsell med Sauvignon Blanc for seg. Seks geotermiske brønner henter varme fra grunnen til kjelleren. Ifølge familien ble eiendommen sertifisert etter HVE nivå 3, en fransk miljøordning, i 2020.
Domaines Aimé Arnoux
arnoux.vin
Vacqueyras ligger ved foten av Dentelles de Montmirail, i den sørlige delen av Rhône. Familien Arnoux har sine 40 hektar på Plateau des Garrigues, på vestsiden av appellasjonen. Her består jorden av leire og rød kalkstein, strødd med rundslipte småstein. Ifølge familien lagrer steinene dagens varme og gir den fra seg igjen, og det hjelper druene å modne. Grenache er den viktigste røde druen, sammen med Syrah og Mourvèdre.
Etter familiens egen fortelling går vinstokkene tilbake til 1717, da herren over Vacqueyras, greve François de Castellane, ga en vinmark til Pierre Bovis, en av familiens forfedre. Fram til 1936 laget familien vin bare av sine egne 24 hektar. Da etterspørselen ble større enn vinmarkene kunne dekke, begynte Aimé Arnoux å kjøpe druer fra andre dyrkere, men aldri ferdig vin. I dag drives huset av barnebarna hans, Marc og Jean-François Arnoux.
Alle vinene lages og lagres i husets egne kjellere, som er gravd inn i de gamle bymurene. En av lagringsgangene ble gravd ut av brødrenes far, Jean-Marie. Samarbeidet med dyrkerne går flere tiår tilbake. Vinene kommer fra appellasjoner i den sørlige delen av Rhône, som Gigondas, Châteauneuf-du-Pape, Cairanne og Ventoux. Selskapet er sertifisert av Ecocert for å lage økologisk vin, og utvalget omfatter økologiske viner.
Jean Durup Père & Fils
www.domaine-durup-chablis.fr
I 1968 kjøpte Jean Durup farens 2 hektar med vinstokker i Maligny, helt nord i Chablis. Det var ikke nok å leve av, så han dro til Paris og startet et konsulentfirma. Han kjøpte også en mengde små parseller som hadde ligget brakk siden vinlusen herjet: bratte åssider, gjengrodd med kratt, tunge å drive og som ingen ville ha. Ifølge familien ga de harde forholdene ham tilnavnet «galningen fra Maligny».
Han bygde opp igjen vinmarkene til Château de Maligny, der oldefaren Paul Gally var den siste forvalteren på 1800-tallet. En av skråningene familien dyrker i dag, premier cru-dalen Vau de Vey, ble forlatt etter vinlusen fordi den var for bratt selv for hester. I dag dekker vingården rundt 200 hektar i elleve kommuner i Chablis. Jean Durup døde i 2021, og nå er det barna hans, Jean-Paul og Valérie, som driver den.
Enkelte skråninger har en stigning på rundt 50 prosent, og jorden er mager og steinete. Vinene lages i temperaturstyrte tanker, ikke på trefat, for å bevare det familien kaller en nesten steinaktig smak. Det gjelder alle vinene unntatt én. Vinmarkene drives etter culture raisonnée, en fornuftsbasert dyrking, og produksjonen er på over en million flasker i året.
Labadens
vins-labadens.fr
Labadens er merkenavnet til Grappes & Terroirs, et lite handelshus. Selskapet eier ingen vinmarker, men samarbeider med partnerdyrkere i Rhône. Thomas Oui og Fanny Breuil ble kjent på agronomi- og ønologistudiet i Toulouse, og startet selskapet i 2010. Thomas jobber med dyrkerne og har tilsyn med vinlagingen fra Caromb i Ventoux, mens Fanny selger vinene i Frankrike og i utlandet. Ifølge de to er navnet et gammelt ord for studiekamerat, brukt første gang i et teaterstykke av Eugène Labiche i 1857.
Fra Ventoux, der de begynte, har utvalget vokst til Vacqueyras, Châteauneuf-du-Pape og Crozes-Hermitage. I Châteauneuf-du-Pape kommer druene fra Palestor og La Bertaude, to områder i nord. Der vokser stokkene på sand, og ikke på rullesteinene Châteauneuf er kjent for. Grunnleggerne knytter sanden til finesse og sprøere frukt.
Vinene lages skreddersydd i små partier. De gjæres med naturlig gjær, for det meste i betongtanker, og tappes med lite svovel. Ingen av partnerdyrkerne bruker kjemiske ugressmidler, og selskapet har vært registrert som økologisk aktør hos Ecocert siden 2015. Thomas holder også bier. Om vinteren lytter han, ifølge produsenten, nøye til kubene for å høre om biene har det bra.
Maison Galhaud
maison-galhaud.com
Under Manoir, midt i Saint-Émilion, går gamle steinbrudd inn under byen. Her, i de monolittiske kjellerne, lagrer Maison Galhaud vinene sine. Ifølge familien ble huset over kjellerne bygget fra 1100-tallet og utover, på byens gamle festningsverk, og nede i kjellerne finnes fortsatt restene av et kapell og et kornsilo fra middelalderen.
Léon Galhaud grunnla huset i 1901. Han drev planteskole for vinstokker og laget podede vinplanter på Manoir. Sønnen Jean-Jacques solgte familiens viner over hele verden og talte for vin som tappes på eiendommen der den er laget. Tredje generasjon, Jean-François Galhaud, studerte vindyrking og ønologi i Bordeaux og Montpellier og overtok virksomheten i 1973. Han bygde opp vinhandelen, med sterk vekt på eksport. I 1996 vendte han og kona Martine tilbake til familiens egne vinmarker. I 2015 ble han valgt til president i Conseil des Vins de Saint-Émilion, vindyrkernes råd i appellasjonen.
Familiens vinmarker er små eiendommer i Saint-Émilion Grand Cru, beplantet mest med Merlot og dyrket uten ugressmidler. Ved siden av dem driver familien vinhandel og selger fra kjellerbutikken i byen, der besøkende kan se kjellerne og smake vinene.
Maurice Gavignet
maurice-gavignet.com
Ifølge familien arbeidet Honoré Gavignet og kona Marie Drouhin begge i vinmarkene til Domaine de la Romanée-Conti. Senere flyttet Honoré fra Vosne-Romanée til Nuits-Saint-Georges. Der startet han som bødker, i et hus i gaten som i dag heter rue Félix Tisserand. I 1920 kjøpte han sin første vinmark i byen. Det var under sønnen Maurice at huset tok form, og det fikk navnet hans.
I 2007 ble arven etter avdøde Maurice delt. Flere i familien gikk ut, og huset mistet to tredjedeler av vinmarkene sine. Rett før innhøstingen i september 2008 ble det solgt til Arnaud Gavignet, Honorés oldebarn. Han hadde da laget familiens vin siden årgangen 2003. Arnaud bygde huset opp igjen med nytt utstyr og nye fat, vinmarker i Côte de Beaune og en større vinkjeller i byen.
I dag fordeler vingårdens 10 hektar seg på 21 appellasjoner, fra Gevrey-Chambertin til Santenay. Vinmarkene drives etter culture raisonnée, en skånsom dyrkingsmåte med lite innsatsmidler. Gressdekke eller pløying erstatter kjemiske ugressmidler, og innhøstingen i vinmarkene skjer for hånd. I kjelleren legger huset vekt på lang maserasjon og ekstraksjon, for å få konsentrasjon og struktur. Selskapet driver også vinhandel. Honorés hus er fortsatt hovedkontor, og smakekjelleren ligger rett overfor kirken Saint-Symphorien.