Aresca
arescavini.it
Aresca holder til i Mombercelli, en landsby i provinsen Asti, mellom Monferrato og Langhe. Mombercelli er en av de atten kommunene i Nizza DOCG, og produsentforeningen for Nizza kaller Barbera herfra druens høyeste uttrykk. I familiens vinmarker får gresset vokse mellom radene, og behandlingen av stokkene holdes på et minimum. Druene er håndplukket.
Ifølge familien startet det hele i 1952. Da tok brødrene Luigi og Piero Aresca, to vinbønder fra Mombercelli, til å dyrke druer og lage vin i landsbyen. På 1970-tallet kom den første tappelinjen, og siden har det å lage og tappe vin vært hovedvirksomheten. I dag drives vinhuset av andre og tredje generasjon, og i 2026 er det Fabio Aresca som lager vinen.
Familien kjøper fortsatt nye vinmarker, og ved siden av egne druer bruker den druer fra et nettverk av lokale dyrkere. Mottoet er å «holde levende det ekte minnet om familiens vin». I 2023 vant et lag i Aresca Vinis farger Corsa delle Botti i Nizza Monferrato, et tønneløp som går tilbake til kjellerguttene som en gang trillet fat gjennom gatene.
Casa de Vila Nova
casadevilanova.com
Casa de Vila Nova ligger i Castelões ved Penafiel, i Sousa-dalen, et stykke inn i landet i Vinho Verde-regionen. Ifølge familien har jorden vært i Lencastre-familiens eie siden 1100-tallet, og huset vokste ut fra tårnet i bygningsdeler som ble reist og satt i stand etter tur. Steintårnet står fortsatt. Sousa er en dal med slakt terreng og granittjord, og de fleste vinmarkene ligger i skråningene. Huset arbeider med de stedegne druesortene som anbefales her, blant dem Arinto, Avesso, Azal og Loureiro, og i tillegg med Alvarinho.
I mange år solgte familien druene sine. Ifølge magasinet Visão truet faren med å hugge vinstokkene. Da overtok barna gårdsselskapet for én euro og begynte å lage vin. «Vi er barn i denne verdenen», sa Bernardo til magasinet. I dag er søsknene Bernardo, Luísa, Sofia og Filipe medeiere.
Huset vil gripe minst mulig inn i kjelleren og legger arbeidet i vinmarken. Det dyrker egne vinmarker og kjøper i tillegg druer fra andre dyrkere i regionen. Visão beskrev også et kapell ved huset med et utskåret barokkalter. Alteret ble murt igjen under de franske invasjonene, og det var Bernardos bestefar som fant det.
Celler de l'Era
cellerdelera.com
Det fortelles at Albert Tasias var rundt sju år gammel da han første gang så Mas de les Moreres fra fjellveien mellom Priorat og Montsant. Senere ble eiendommen hans. I 2002 gikk han og familien i gang med å sette i stand det gamle gårdshuset og gjøre det til vinkjeller. Mas de les Moreres er del av en gruppe bygninger som er dokumentert fra 1600-tallet, og som trolig er eldre. Ved siden av smakerommet ligger et rom som en gang var et kar der vinen gjæret.
Eiendommen er på 72 hektar og ligger på høyre bredd av elven Arbolí, i den nordlige og kjøligere delen av DO Montsant. Tolv hektar er beplantet, fordelt på seks vinmarker mellom 430 og 500 moh. Her vokser garnatxa negra og carinyena side om side med syrah, cabernet sauvignon og merlot. De fleste stokkene står på llicorella, en skifer som spaltes i tynne flak. Ifølge produsenten holder den på fuktigheten og lagrer varmen.
Alle druene kommer fra eiendommen. De plukkes og sorteres for hånd, og i kjelleren rommer hvert av de 17 karene én druesort fra én parsell. Vinmarkene, kjelleren og vinene er sertifisert økologiske av CCPAE, det katalanske økologirådet.
Champagne Vollereaux
champagne-vollereaux.fr
Champagne Vollereaux er et familiehus i Pierry, en landsby klassifisert som premier cru like sør for Épernay, og i dag er det sjette generasjon som driver huset. Franck Vollereaux lager vinen sammen med datteren Camille, mens søsteren Hélène tar seg av kundene. Franck forteller selv at bestemoren Marguerite sydde et kjellerforkle til ham da han fylte fire.
De første vindyrkerne i familien Vollereaux skaffet seg vinmarken i Pierry i 1805 og solgte druene sine. Da prisene falt sammen etter første verdenskrig, begynte Victor Vollereaux å lage vinen selv. Den første champagnen med familienavnet kom i 1923. Senere ble huset en négociant, et hus som kjøper druer, slik at hvert familiemedlem kunne selge druer til det. Ifølge Hélène var det dette som holdt familiens vinmarker samlet.
Vinmarkene dekker 40 hektar fordelt på tre ulike terroirer. På de leirholdige kalkskråningene sør for Épernay er Meunier den viktigste druen, i Marnedalen er det Pinot Noir. I Sézannais, der krittet går helt opp i dagen, dominerer Chardonnay. Mosten fra hver terroir holdes i egne ståltanker til blandingen settes sammen. I 2019 plantet familien på nytt Pinot Blanc, Pinot Gris og Petit Meslier, gamle champagnedruer som var blitt oppgitt fordi de tålte frost dårlig. Trophées Champenois kåret Vollereaux til årets hus i 2023.
Château Castelot
josephjanoueix.com
Ifølge legenden har Castelot fått navnet sitt etter en stormfull natt i 1578. Henrik av Navarra, den senere Henrik IV, måtte søke ly på Hostellerie du Bousquet, et vertshus på dette stedet. Dagen etter lot han vertsfolket bygge et lite slott der det enkle huset deres sto, som takk for oppholdet. Slik ble det Castelot. Huset har fortsatt de to tårnene sine, og et dueslag som ble befestet på 1500-tallet.
Vingården ligger i Saint-Sulpice-de-Faleyrens, ved foten av landsbyen Saint-Émilion. Rett over veien ligger åsen til Château Quintus, som skjermer vinstokkene mot nordavinden. De 9 hektarene med Merlot og Cabernet Franc er sertifisert økologisk. Vinen er en Saint-Émilion Grand Cru og gjærer i betongtanker.
Jean-François Janoueix kjøpte Castelot i 1978. Det var en av eiendommene han ville vekke til live igjen. Han var glad i historie og samlet gamle gårdsredskaper i huset. Castelot er fortsatt i Janoueix-familiens eie, og vinmarkene drives etter den metoden familien bruker på alle vingårdene sine.
Château Fonsalade
fonsalade.com
Château Fonsalade ligger i en liten dal ved Causses-et-Veyran, nordøst i Saint-Chinian. Dalen er omgitt av skråninger, og nordavind eller luft fra havet blåser gjennom den. Ifølge eiendommen selv gjør det stedet 3 til 4 °C kjøligere enn resten av appellasjonen. Vinmarkene strekker seg over sju ulike jordtyper. Viktigst er leire og kalkstein på den ene siden og skifer på den andre, de to jordtypene som deler Saint-Chinian. Fonsalade dyrker begge: leire og kalkstein hjemme ved gården, og skifer oppe i høydene ved Roquebrun.
Eiendommen forteller at navnet kommer fra en kilde med vann som er rikt på natriumbikarbonat og smaker svakt salt: Funt Salad på gammel oksitansk. Familien Barbe, gründere fra Toulouse, kjøpte Fonsalade i 2014. De driver også et eget handelshus, Felix Vini.
Det meste av druene plukkes for hånd, og bare om natten eller ved daggry. Gjæringen starter under 14 °C for å ta vare på aromaene, og hver parsell vinifiseres for seg. Det er ikke brukt kjemiske ugressmidler siden 2020, og eiendommen er HVE-sertifisert etter den franske ordningen for høy miljøverdi. Slik eiendommen forteller det, var de tre sypressene ved innkjørselen, som nå er med i logoen, i sin tid et tegn til pilegrimer på vei til Santiago de Compostela om at de kunne stoppe her for å drikke, spise og sove.
Château Haut-Badette
josephjanoueix.com
Château Haut-Badette er en liten Saint-Émilion Grand Cru på de østlige utløperne av kalksteinsplatået. Tre klassifiserte vingårder ligger rundt den, blant dem Château Haut-Sarpe, som eies av samme familie. De 4 hektarene er beplantet mest med Merlot og litt Cabernet Sauvignon, og stokkene er i snitt 40 år gamle. Eiendommen lager rundt 24 000 flasker i året.
Badette er med på kartet som Pierre de Belleyme tegnet for Ludvig XV i 1763. Eiendommen tilhørte først grevene de Carles og deretter grevene d’Allard. I 1890 tok Marie d’Allard den med seg som medgift til baron Henri du Foussat de Bogeron. Sønnen deres, Gabriel, arvet den og solgte den i 1970 til Jean-François Janoueix, som satte eiendommen i stand igjen. Han døde i 2022. Eiendommen er fortsatt i Janoueix-familiens eie og drives etter den metoden familien bruker på vingårdene sine.
Château Haut-Sarpe
josephjanoueix.com
Château Haut-Sarpe ligger øverst i skråningen øst for Saint-Émilion, i Saint-Christophe-des-Bardes. De 21,5 hektarene med Merlot og Cabernet Franc ligger i skråningen og på kanten av kalksteinsplatået. Allerede i 1750 betalte vinhandleren Pierre Beylot en svært høy pris for vinene fra «Cru de Sarpe». I dag er det en Saint-Émilion Grand Cru Classé.
Familien Janoueix kom inn i vinhandelen i Bordeaux fra Corrèze. Joseph Janoueix kjøpte Haut-Sarpe i 1930 som familiens første vingård, og satte i stand slottet, som da lå i ruiner. Sønnen Jean-François tok familiens négociant-hus, Joseph Janoueix, ut til kunder over hele verden. Han døde i 2022. I dag er det enken Françoise og barna som driver vingården.
Huset bruker én og samme metode i alle vinmarkene sine. Stokkene gjødsles med møkk fra familiens storfe og beskjæres under stigende måne. Alle plukkerne velges blant husets kunder eller barna deres, og de plukker for hånd i små kasser. Druene avstilkes helt og gjærer så i åpne trekar uten tilsatt gjær. Etter fem og en halv uke på skallet går den malolaktiske gjæringen på eik, delvis i lange, smale «sigarfat». Jean-François traff Françoise da hun kom til innhøstingen i 1962.
Château Haute-Terrasse
chateau-champion.com
Château Haute-Terrasse ligger i Saint-Magne-de-Castillon, i appellasjonen Castillon-Côtes de Bordeaux, rett øst for Saint-Émilion. Vinstokkene står i den sørvendte skråningen i kommunen, i åser av leire og kalkstein som fortsetter skråningene fra Saint-Émilion over appellasjonsgrensen. Merlot er hoveddruen her, som ellers i Castillon, men Cabernet Sauvignon har en uvanlig stor andel av beplantningen. Like ved landsbyen ligger stedet der slaget ved Castillon sto i 1453. Det var det siste slaget mellom franskmennene og engelskmennene i hundreårskrigen.
Eiendommen tilhører familien Bourrigaud på Château Champion i Saint-Émilion, og Pascal Bourrigaud kjøpte den i 1999. Det er familiens eneste eiendom utenfor Saint-Émilion, og den eneste de har kjøpt og ikke arvet. Han lager vinen sammen med teamet på Champion, og vinmarken drives etter den samme metoden som familien bruker på all jorden sin. Haute-Terrasse har ikke eget sted for besøk. Omvisninger og smaking foregår på Château Champion i Saint-Christophe-des-Bardes.
Château La Croix-Toulifaut
josephjanoueix.com
Château La Croix-Toulifaut er en vinmark på bare 1,9 hektar i sørskråningen av Pomerol-platået, mellom Château Beauregard og Château Figeac. Sanden ligger over et jernrikt lag med mye mâchefer, en hard skorpe av jernholdig jord. Det er jernet i undergrunnen som gir Pomerol særpreget. Merlot dominerer, med litt Cabernet Franc. Vinmarken er sertifisert økologisk, og produksjonen er på rundt 900 kasser i året.
Pilegrimer på vei til Santiago de Compostela fant husly i Pomerol i middelalderen, og nær vinmarken står et steinkors. Familien forklarer navnet med pilegrimene. På gammelt romansk betyr «tot li falt» ifølge familien «alt svikter der», og det pilegrimene falt for, var vinen. Familien Janoueix har eid vingården siden 1972 og dyrker den etter den metoden den bruker i alle vinmarkene sine. Jean-François Janoueix, som ville vekke vingården til live igjen, grunnla også Amis de Saint-Jacques en Aquitaine, en forening for pilegrimsleden.
Château La Gasparde
josephjanoueix.com
Château La Gasparde strekker seg over 18 sammenhengende hektar på en høyde i Côtes de Castillon, i kommunen Gardegan-et-Tourtirac. Appellasjonen Castillon Côtes de Bordeaux ligger like øst for Saint-Émilion og deler kalksteinsplatået med den. Her vender vinstokkene mot sør, i skråninger som er brattere enn 20 prosent og drenerer naturlig. Jorden er et tynt lag leire og kalk over en undergrunn av kalkstein, og alle steinblokkene gjør den tung å arbeide. Ifølge familien fortsetter det samme terroiret vestover langs skråningen, i samme høyde, inn blant de klassifiserte vingårdene i Saint-Émilion.
Vingården eies av Jean-Pierre Janoueix, fjerde generasjon i familien Janoueix. Han har ansvaret for familiens salg i de nordiske landene. Historien går tilbake til 1776, da eiendommen hørte under Château la Pierrière. Merlot dominerer, med Cabernet Franc og litt Cabernet Sauvignon. Vinen gjærer i betongtanker, og vingården lager rundt 8 200 kasser i året. Fra slottet ser man ut over åsene langs Dordogne, til Michel de Montaignes slott.
Conti Capponi
conticapponi.it
Villa Calcinaia har navnet sitt etter calcina, kalksteinen som går gjennom leirjorden. Eiendommen ligger på venstre bredd av elven Greve, i Chianti Classico. Her klatrer vinmarkene fra 200 til 350 moh. i små parseller, slik at hver druesort og hver klon kan følges mens druene modnes. Nederst i skråningene er jorden grå leire. Over rundt 300 moh. blir den magrere og mer steinete, med alberese, en kalkholdig mergel.
I 1524 kjøpte den florentinske slekten Capponi fire gårdsbruk og et herskapshus på stedet la Calcinaia, og familien er her fortsatt. Grev Sebastiano Capponi har drevet eiendommen siden 1992. Broren Niccolò spurte en gang faren hvorfor etiketten sier Conti Capponi, grever, og ikke Conte, greve. «Fordi den verken er min eller din», svarte faren, «men tilhører grevene som har vært, som er og som kommer.»
Sammen med professor Roberto Bandinelli ved universitetet i Firenze har Sebastiano Capponi kartlagt de gamle vinstokkene på eiendommen, helt ned til over 150 biotyper av Sangiovese. Nye vinmarker plantes med dette materialet. Omleggingen til økologisk drift startet i 2000, og vinene er sertifisert økologiske. Druene er håndplukket og gjærer med naturlig gjær. Treet brukes med måte, på store fat og tonneaux.
Domaine des Arondes
domainedesarondes.fr
Marie-Marjorie Laurent studerte logistikk før hun fant veien tilbake til vinmarkene. I 2001 begynte hun hos foreldrene i Avenay-Val-d’Or, i Grande Vallée de la Marne, og lærte ved siden av faren, Daniel Laurent. Kjelleren overtok hun i 2012. Fram til 2023 ble familiens champagne solgt som Laurent-Gabriel, men det året fikk vingården navnet Domaine des Arondes. Aronde er gammelfransk for svale, og med hennes egne ord oppsummerer navnet hvordan hun arbeider: «tro mot familiearven, men på vei videre på min egen måte».
Vingården dekker 3 hektar fordelt på 28 parseller. Det meste er Pinot Noir i bølgende terreng over kritt i Avenay-Val-d’Or, en landsby klassifisert som premier cru, og noen av stokkene er fra 1960- og 1970-tallet. To parseller med Chardonnay ligger i Avize og Oger, landsbyer klassifisert som grand cru i Côte des Blancs.
Hun har lagt om dyrkingen i retning av noe «mer levende», med beitedyr og jordarbeid med dyr eller maskin. Vingården er HVE-sertifisert, en fransk statlig miljømerking. I kjelleren dropper hun malolaktisk gjæring på de fleste cuvéene, lar vinene lagre lenge og holder dosagen lav. Faren startet en evighetsreserve i 1996, og hun fyller den på med en del av hver høst.
Domaine Gérard Millet
Domaine Gérard Millet holder til i Bué i Sancerre, med 19 hektar i appellasjonen og 6 til i naboappellasjonen Menetou-Salon. De hvite vinene lages av Sauvignon Blanc, de røde av Pinot Noir. Parsellene i Sancerre ligger på fire ulike jordtyper. Den steinete, varme kalksteinen som kalles caillottes, drenerer godt. Griottes er en mykere, smuldrende kalkstein som røttene knapt trenger ned i. På terres blanches, en kjølig mergel og kalkstein full av fossile østers, modner druene sist. Silex er leire med flint. Familien forklarer hver jordtype ut fra hva den gir vinen: sitrus fra griottes, struktur fra terres blanches og spenst med et preg av flintstein fra silex.
Vingården vokste fram av to familieeiendommer, som Gérard Millet og kona Isabelle utviklet videre fra 1979. Sønnen Steve kom inn i driften i 2012, etter vinstudier og et praksisopphold i New York. Med familiens egne ord hadde han med seg en idé: «å lage særpregede viner av utvalgte parseller».
Siden 2019 har et nytt, temperaturstyrt tankrom gjort det mulig å vinifisere hver parsell med Sauvignon Blanc for seg. Seks geotermiske brønner henter varme fra grunnen til kjelleren. Ifølge familien ble eiendommen sertifisert etter HVE nivå 3, en fransk miljøordning, i 2020.
Domaines Aimé Arnoux
arnoux.vin
Vacqueyras ligger ved foten av Dentelles de Montmirail, i den sørlige delen av Rhône. Familien Arnoux har sine 40 hektar på Plateau des Garrigues, på vestsiden av appellasjonen. Her består jorden av leire og rød kalkstein, strødd med rundslipte småstein. Ifølge familien lagrer steinene dagens varme og gir den fra seg igjen, og det hjelper druene å modne. Grenache er den viktigste røde druen, sammen med Syrah og Mourvèdre.
Etter familiens egen fortelling går vinstokkene tilbake til 1717, da herren over Vacqueyras, greve François de Castellane, ga en vinmark til Pierre Bovis, en av familiens forfedre. Fram til 1936 laget familien vin bare av sine egne 24 hektar. Da etterspørselen ble større enn vinmarkene kunne dekke, begynte Aimé Arnoux å kjøpe druer fra andre dyrkere, men aldri ferdig vin. I dag drives huset av barnebarna hans, Marc og Jean-François Arnoux.
Alle vinene lages og lagres i husets egne kjellere, som er gravd inn i de gamle bymurene. En av lagringsgangene ble gravd ut av brødrenes far, Jean-Marie. Samarbeidet med dyrkerne går flere tiår tilbake. Vinene kommer fra appellasjoner i den sørlige delen av Rhône, som Gigondas, Châteauneuf-du-Pape, Cairanne og Ventoux. Selskapet er sertifisert av Ecocert for å lage økologisk vin, og utvalget omfatter økologiske viner.
Jean Durup Père & Fils
www.domaine-durup-chablis.fr
I 1968 kjøpte Jean Durup farens 2 hektar med vinstokker i Maligny, helt nord i Chablis. Det var ikke nok å leve av, så han dro til Paris og startet et konsulentfirma. Han kjøpte også en mengde små parseller som hadde ligget brakk siden vinlusen herjet: bratte åssider, gjengrodd med kratt, tunge å drive og som ingen ville ha. Ifølge familien ga de harde forholdene ham tilnavnet «galningen fra Maligny».
Han bygde opp igjen vinmarkene til Château de Maligny, der oldefaren Paul Gally var den siste forvalteren på 1800-tallet. En av skråningene familien dyrker i dag, premier cru-dalen Vau de Vey, ble forlatt etter vinlusen fordi den var for bratt selv for hester. I dag dekker vingården rundt 200 hektar i elleve kommuner i Chablis. Jean Durup døde i 2021, og nå er det barna hans, Jean-Paul og Valérie, som driver den.
Enkelte skråninger har en stigning på rundt 50 prosent, og jorden er mager og steinete. Vinene lages i temperaturstyrte tanker, ikke på trefat, for å bevare det familien kaller en nesten steinaktig smak. Det gjelder alle vinene unntatt én. Vinmarkene drives etter culture raisonnée, en fornuftsbasert dyrking, og produksjonen er på over en million flasker i året.
Labadens
vins-labadens.fr
Labadens er merkenavnet til Grappes & Terroirs, et lite handelshus. Selskapet eier ingen vinmarker, men samarbeider med partnerdyrkere i Rhône. Thomas Oui og Fanny Breuil ble kjent på agronomi- og ønologistudiet i Toulouse, og startet selskapet i 2010. Thomas jobber med dyrkerne og har tilsyn med vinlagingen fra Caromb i Ventoux, mens Fanny selger vinene i Frankrike og i utlandet. Ifølge de to er navnet et gammelt ord for studiekamerat, brukt første gang i et teaterstykke av Eugène Labiche i 1857.
Fra Ventoux, der de begynte, har utvalget vokst til Vacqueyras, Châteauneuf-du-Pape og Crozes-Hermitage. I Châteauneuf-du-Pape kommer druene fra Palestor og La Bertaude, to områder i nord. Der vokser stokkene på sand, og ikke på rullesteinene Châteauneuf er kjent for. Grunnleggerne knytter sanden til finesse og sprøere frukt.
Vinene lages skreddersydd i små partier. De gjæres med naturlig gjær, for det meste i betongtanker, og tappes med lite svovel. Ingen av partnerdyrkerne bruker kjemiske ugressmidler, og selskapet har vært registrert som økologisk aktør hos Ecocert siden 2015. Thomas holder også bier. Om vinteren lytter han, ifølge produsenten, nøye til kubene for å høre om biene har det bra.
Laura Weber
lauraweberweine.com
Laura Weber er ellevte generasjon i en vindyrkerfamilie i Monzingen ved Nahe, og familien regner tradisjonen sin tilbake til 1732. Hun er utdannet innen vindyrking og ønologi, har vært vindronning for Nahe og ble i 2017 kåret til årets unge vinmaker av DLG. I dag er det hun som driver gården, mens faren Udo fortsatt leder arbeidet i vinmarkene.
Vinstokkene vokser på et lappeteppe av eldgammel havbunn under Soonwald-åsene. I Halenberg varmes en bratt blanding av blåskifer og kvartsitt raskt opp, og jorden tørker lett ut. Stokkene svarer med små, aromatiske bær. I sidedalen ved Weiler ligger Heiligenberg på grønnskifer. Familien undersøker jord og sol i hver parsell og velger druesort etter det.
Laura Weber vil lage vinen parsell for parsell, i små partier: «Heller små mengder og mer individuelt», sier hun. Spontangjæring, lang skallkontakt og tid på bunnfallet betyr mye, og målet er å la vinen være slik den kommer fra vinmarken. Hun har plantet Roter Riesling, en sjelden mutasjon av Riesling, i en bratt parsell som hun sådde til med ville blomster for biene.
López-Alonso
lopez-alonso.com
López-Alonso er et lite spansk vinhus i Valladolid. Det drives av Eva López og Ignacio Alonso, som er landbruksingeniør. Huset er ikke én enkelt vingård. Det har et eget team av ønologer og landbruksingeniører som velger ut og former viner i åtte appellasjoner, fra Atlanterhavet til Middelhavet. Vinene selges under flere merker, blant dem Imperante i Rioja og Cava-merket Glazia.
Imperante-vinene bygger på Tempranillo, sammen med Garnacha og Graciano, fra kalkholdig leirjord med lite organisk materiale, 560 til 700 moh. Glazia kommer fra leire og kalkstein i Penedès og lages av de tre klassiske Cava-druene Xarel·lo, Macabeu og Parellada. Xarel·lo hører hjemme i Penedès, og strukturen og syren gjør den godt egnet for lang lagring. Som all Cava får Glazia boblene sine gjennom en andre gjæring på flaske.
Selskapet regner starten fra 2010, da Eva López etablerte Cuvée International. De to grunnleggerne kaller arbeidsmåten sin «high viticulture» og beskriver den som «synonymt med etikk og med ansvar for miljøet og samfunnet», blant annet ved at de støtter de små landsbyene der vinmarkene ligger. Vinene selges i dag i mer enn 20 land.
Maison Galhaud
maison-galhaud.com
Under Manoir, midt i Saint-Émilion, går gamle steinbrudd inn under byen. Her, i de monolittiske kjellerne, lagrer Maison Galhaud vinene sine. Ifølge familien ble huset over kjellerne bygget fra 1100-tallet og utover, på byens gamle festningsverk, og nede i kjellerne finnes fortsatt restene av et kapell og et kornsilo fra middelalderen.
Léon Galhaud grunnla huset i 1901. Han drev planteskole for vinstokker og laget podede vinplanter på Manoir. Sønnen Jean-Jacques solgte familiens viner over hele verden og talte for vin som tappes på eiendommen der den er laget. Tredje generasjon, Jean-François Galhaud, studerte vindyrking og ønologi i Bordeaux og Montpellier og overtok virksomheten i 1973. Han bygde opp vinhandelen, med sterk vekt på eksport. I 1996 vendte han og kona Martine tilbake til familiens egne vinmarker. I 2015 ble han valgt til president i Conseil des Vins de Saint-Émilion, vindyrkernes råd i appellasjonen.
Familiens vinmarker er små eiendommer i Saint-Émilion Grand Cru, beplantet mest med Merlot og dyrket uten ugressmidler. Ved siden av dem driver familien vinhandel og selger fra kjellerbutikken i byen, der besøkende kan se kjellerne og smake vinene.
Mas d'en Blei
masdenblei.com
Mas d’en Blei er et gammelt gårdshus i en slyng av elven Siurana, i Priorat. Ovenfor huset klatrer vinstokkene opp de bratte skråningene. De står på llicorella, den forvitrede skiferen som gir Priorat sitt særpreg, fordelt på åtte små parseller mellom 360 og 415 moh. Garnatxa og Carinyena er de viktigste druene. Fra toppen av terrassene ser man over mot klippene i Montsant, med landsbyen Siurana i øst.
Gårdshuset kan spores tilbake til 1756. I 2006 kjøpte familien Ferrús Guasch, som har røtter i nærheten av Priorat, eiendommen og gjorde gårdshuset om til vinkjeller. Under arbeidet berget de en presse som allerede ble brukt til vinlaging på 1800-tallet. Ønologen Jordi Torrella la planene for beplantningen, og han står som vinmaker på alle vinene.
Hver parsell dyrkes for hånd og følges opp for seg. I kjelleren holdes hvert parti atskilt etter druesort og parsell helt fram til blandingen. Vinene gjærer på eikefat med naturlig gjær, og på de røde vinene trykkes skallhatten ned for hånd hver dag. Det brukes ingen ugressmidler. Ifølge familien verner teppet av ville urter jorden mot erosjon, holder på fuktigheten og gir vinene deres middelhavsaroma.
Maurice Gavignet
maurice-gavignet.com
Ifølge familien arbeidet Honoré Gavignet og kona Marie Drouhin begge i vinmarkene til Domaine de la Romanée-Conti. Senere flyttet Honoré fra Vosne-Romanée til Nuits-Saint-Georges. Der startet han som bødker, i et hus i gaten som i dag heter rue Félix Tisserand. I 1920 kjøpte han sin første vinmark i byen. Det var under sønnen Maurice at huset tok form, og det fikk navnet hans.
I 2007 ble arven etter avdøde Maurice delt. Flere i familien gikk ut, og huset mistet to tredjedeler av vinmarkene sine. Rett før innhøstingen i september 2008 ble det solgt til Arnaud Gavignet, Honorés oldebarn. Han hadde da laget familiens vin siden årgangen 2003. Arnaud bygde huset opp igjen med nytt utstyr og nye fat, vinmarker i Côte de Beaune og en større vinkjeller i byen.
I dag fordeler vingårdens 10 hektar seg på 21 appellasjoner, fra Gevrey-Chambertin til Santenay. Vinmarkene drives etter culture raisonnée, en skånsom dyrkingsmåte med lite innsatsmidler. Gressdekke eller pløying erstatter kjemiske ugressmidler, og innhøstingen i vinmarkene skjer for hånd. I kjelleren legger huset vekt på lang maserasjon og ekstraksjon, for å få konsentrasjon og struktur. Selskapet driver også vinhandel. Honorés hus er fortsatt hovedkontor, og smakekjelleren ligger rett overfor kirken Saint-Symphorien.
North of Wine
Vi spesialbestiller og produserer flere viner fra ulike land og regioner. Dette har blant annet resultert i Trondheimsserien, et utvalg av anvendelige og smakfulle viner som består av Trondheimsperla (Prosecco DOC), Trondheimsstjerna (Hvitvin – Chardonnay), Trondheimsrosa (Rosévin – Merlot), og Trondheimsnatt (Rødvin – Tempranillo og Grenache).
Vi tilbyr også private labeling og løsninger til bedrifter og spesielle arrangementer.
Podere Giardino
poderegiardino.it
Podere Giardino ligger ved Sant’Angelo in Colle, på sørsiden av Montalcino kommune, med utsikt over dalene til Orcia og Ombrone. En podere er et lite gårdsbruk med jorden rundt. Ifølge familien selv har gården 4,5 hektar vinstokker som ligger 300 til 350 moh., de fleste vendt mot sørvest. Det meste er Sangiovese. Ved siden av vokser små parseller med Pugnitello og Foglia Tonda, stedegne toskanske druesorter som er gjenoppdaget de siste årene.
Familien Dragoni plantet de første oliventrærne i 1988, like etter at de kjøpte gården. Vinstokkene kom mye senere. Det første halve hektaret ble plantet i 2003, og siden har vinmarken vokst sakte. Den første vinen ble laget til gjestene i familiens agriturismo, tre ferieleiligheter i det gamle gårdshuset. Fortsatt tar familien seg selv av gjester, vinstokker og vin.
Vinstokkene har vært dyrket økologisk siden 2010, og vinene er sertifisert økologiske fra og med 2013-innhøstingen. De røde vinene lages av hele druer som gjærer med sin egen gjær i ståltanker, uten temperaturkontroll, og den malolaktiske gjæringen skjer på trefat. Til sammen lager gården bare noen få tusen flasker i året.
Quinta do Crasto
quintadocrasto.wine
Quinta do Crasto ligger på høyre bredd av Douro, i Cima Corgo. De eldste vinstokkene står i skifer på socalcos, smale terrasser med tørrmurer av stein. En av parsellene, Vinha Maria Teresa, er en blandet beplantning og en av de eldste på eiendommen. Sammen med universitetet i Trás-os-Montes e Alto Douro har huset identifisert 54 druesorter her, blant dem en rød sort som ikke var kjent fra før. Eiendommen har 40 hektar med vinstokker som er over førti år gamle, fordelt på flere dusin små parseller.
I 1918 kjøpte portvinshandleren Constantino de Almeida eiendommen. Nær huset står en granittstein fra 1758, en av steinene som markerte grensene for Douro-regionen. Constantinos barnebarn Leonor og hennes mann, Jorge Roquette, overtok i 1981, og de valgte å beholde de gamle vinstokkene, mot datidens rådende oppfatning. Jorge Roquette forteller at de laget sin første rødvin i 1994, i et kar de hadde lånt av en venn.
Døde vinstokker i de gamle parsellene erstattes med genetisk identiske planter. Druene til portvin tråkkes fortsatt med føttene i lagares av granitt, åpne steinkar. Ifølge produsenten kan en maskin knuse kjernene og gjøre vinen hard.
Soligo
collisoligo.com
Rundt 600 dyrkere leverer hvert år druene sine til Soligo, fra til sammen rundt 1 200 hektar egne vinmarker i provinsen Treviso. Omtrent 85 prosent er Glera, prosecco-druen. Kooperativet ble grunnlagt i Pieve di Soligo i 1957 for å gi bøndene i området en stabil pris for druene. Grunnleggerne fulgte idealene til den salige Giuseppe Toniolo, den katolske økonomen som ligger begravet i byens katedral. «Hver drue bærer i seg talentet til den som dyrket den», sier kooperativet.
Vinkjelleren ligger i Solighetto, ved foten av det bratte amfiet av åser mellom Conegliano og Valdobbiadene. Rundt Soligo ligger berggrunnen like under overflaten, og vinden fra føralpene holder fuktigheten nede. Medlemmenes vinmarker strekker seg mye lenger, til åsene ved Asolo, Montello og den steinete jorden langs Piave.
Druene presses skånsomt og gjærer langsomt i ståltanker, og de musserende vinene lages etter Charmat-metoden. Soligo er bærekraftsertifisert etter ordningene SQNPI og Equalitas. Ved Arcade, i nærheten av Treviso, har kooperativet plantet PIWI-sorter, som er foredlet for å motstå soppsykdommer og trenger langt færre behandlinger. Det tyske magasinet Weinwirtschaft kåret i 2025 Soligo til det beste kooperativet i Veneto.
Sordo
sordowines.com
Sordo lager en egen Barolo fra hver av åtte cruer, de navngitte vinmarksområdene, MGA, som kan stå på etiketten. Alle lages på samme måte, slik at forskjellen ligger i stedet. Cruene dekker begge hovedtypene av jord i Barolo, den helvetiske og den tortonske mergelen. Til sammen dyrker familien 53 hektar i ni kommuner. Hjemstedet er Castiglione Falletto, en av tre kommuner som ligger helt innenfor Barolo DOCG.
I 1912 begynte Giuseppe Sordo å dyrke druer og lage vin i Garbelletto, en grend i Castiglione Falletto. Fra midten av 1900-tallet kjøpte sønnen Giovanni noen av de beste parsellene på surì, de solvendte skråningene som som regel er den beste jorden. Historien forteller at han kjøpte Nebbiolo mens de fleste naboene plantet Dolcetto. Giovannis sønn Giorgio har drevet vingården siden 2001. I 2013 kom hans første Barolo fra åtte cruer.
Druene ligger i uker med skallhatten holdt nede under vinen, og Barolo-vinene lagres på store fat av slavonsk eik, aldri på små fat. I kjelleren som Giorgio gravde 12 meter inn i åssiden, ligger to infernot, små, mørke kjellerrom etter piemontesisk tradisjon. Der oppbevarer familien gammel Barolo på store flasker. Vingården lager rundt 400 000 flasker i året.
St. Andrea
standrea.com
Det meste av Eger, nordøst i Ungarn, hviler på vulkansk ryolitt-tuff. Nagy-Eged-hegy er unntaket. Her er berggrunnen grå kalkstein fra trias, og St. Andrea dyrker både tuffen og kalksteinen. Familien forteller at den steinete bakken kaster sollyset tilbake mot vinstokkene og varmer opp luften like over jorden. Derfor kommer våren tidlig på åsen.
Da Dr. György Lőrincz begynte å lage vin hjemme, var han teknisk sjef ved Egervin, det tidligere statlige vinkombinatet. Sønnen forteller at han satte konas navn, Andrea, på flasken i tilfelle ingen likte vinen. Slik begynte navnet. I 2002 ba en investor ham om å bygge opp en vingård fra ingenting. Lőrincz var 34 år og hadde verken vinmarker eller kjeller. Tre år senere døde investoren, og to venner som var arkitekter, gikk inn som partnere og kjøpte jord på Nagy-Eged-hegy.
Huset lager for det meste blandingsviner, og Egri Bikavér står i sentrum. De røde vinene modnes hovedsakelig på ungarske eikefat på 500 liter, i en kjeller hugget ut i tuffen. «Vi lager ikke vinene, vi hjelper dem til verden», har far og sønn sagt. I 2025 ble St. Andrea kåret til årets vingård i Ungarn. På toppen av Nagy-Eged-hegy ligger ruinene av et eremittkapell som en gang var et pilegrimsmål.
Stocco
vinistocco.it
Stocco dyrker vin i Bicinicco, på den flate sletten i Friuli Grave mellom Udine og Pordenone. Grave er bygget opp av grus som elvene Meduna, Cellina og Tagliamento har ført med seg. I Stoccos vinmarker ligger grusen under et tynt lag med jord. Familien dyrker friulske druer, først og fremst Friulano og den røde flaggskipsdruen Refosco, ved siden av sorter med fransk og tysk opprinnelse. Familiens uttalte mål er å «fange duftene fra vårt terroir, Grave».
Familien regner røttene sine i Bicinicco tilbake til 1910. Da plantet Francesco Stocco, kalt Checo, de første vinstokkene og ga dem familiens navn. Med ham som den første teller familien fire generasjoner vindyrkere. Giordano Stocco, far til dagens eiere, utdannet seg innen ønologi og sluttet med husdyrhold til fordel for moderne vinproduksjon. Han var også med på å hente tilbake noen av Friulis stedegne druesorter. I dag driver sønnen Andrea vingården sammen med søstrene Daniela og Paola.
De hvite druene avstilkes og ligger kaldt på skallet før de presses lett og får bunnfelle. Deretter hviler vinen på bunnfallet i ståltanker, eller på store eikefat for reservevinene. På gammel italiensk betydde stocco sverd. Familievåpenet står, med familiens egne ord, for «styrke, strenghet og respekt for jorden».
Tokajicum
tokajicum.hu
Vinhuset til Tokajicum ligger i Tarcal i Tokaj, omgitt av vinstokkene i Perőcz. Det er en dűlő, en historisk vinmark med eget navn. Tokajicum driver nesten 20 hektar i historiske dűlők i Tarcal, Mád og Rátka. Undergrunnen er vulkansk ryolitt-tuff, og i Tarcal kaller folk bitene av den for darázskő, vepsestein, fordi de ligner et vepsebol. Eieren, István Béres, har sagt at han i blandingsvinene vil forene mykheten i vinene fra Tarcal med mineraliteten i vinene fra Mád.
Han forteller at Tokaji Aszú, den søte vinen av druer som er skrumpet av edelråte, brant i halsen da han var gutt. Besøk i regionen vant ham over, og i 2007 kjøpte han vingården, som da slet, sammen med to venner. I dag eier han den alene. László Butella har vært vinmaker og ansvarlig for vinmarkene siden 2016. Før det var han i åtte år ansvarlig for laboratoriet hos Royal Tokaji.
Druesortene er Furmint, Hárslevelű, Zéta og Sárgamuskotály, en gul muskat. Ifølge produsenten beholder huset de gamle stokkene med vilje, fordi de selv begrenser avlingen. Til aszú blir de skrumpne bærene håndplukket separat. Landsbyhistorien i Tarcal forteller om aszú-bær som ble plukket i vinmarken til familien Thurzó der i 1620.
Weingut Höllerer
weingut-hoellerer.at
Weingut Höllerer ligger i Engabrunn, helt sør i Kamptal. Gården har elven Kamp, som renner videre mot Donau, på den ene siden og Wagram-terrassen, som reiser seg i øst, på den andre. Familiens 23 hektar med vinmarker står på dyp løss, på gneis eller på terrassegrus dekket av løss. De strekker seg fra skråningene på Strasser Gaisberg til terrassene på Wagram, og familien velger en vinmark som passer hver druesort. Grüner Veltliner er den viktigste.
Ifølge familien selv har den laget vin i mer enn 200 år, og den regner gården fra 1808. Alois Höllerer gikk på vinskolen i Klosterneuburg, og siden 2010 har han drevet gården. Kjellermester siden 2007 er Richard Wenzina.
Druene håndplukkes, og enkeltvinmarker høstes i flere omganger etter hvert som druene modnes. Klasene presses hele. Familien bruker verken insektmidler eller ugressmidler, og gården er sertifisert av Sustainable Austria. Alois er også talsmann for et initiativ som har brakt klassifiseringen av østerrikske vinmarker inn for forfatningsdomstolen. «Et godt sluttprodukt er ikke bare et resultat av vinmarken», har han sagt. Under huset ligger en kjeller som er flere hundre år gammel, og der modnes vinene fortsatt.