Italia

Aresca

Aresca holder til i Mombercelli, en landsby i provinsen Asti, mellom Monferrato og Langhe. Mombercelli er en av de atten kommunene i Nizza DOCG, og produsentforeningen for Nizza kaller Barbera herfra druens høyeste uttrykk. I familiens vinmarker får gresset vokse mellom radene, og behandlingen av stokkene holdes på et minimum. Druene er håndplukket.

Ifølge familien startet det hele i 1952. Da tok brødrene Luigi og Piero Aresca, to vinbønder fra Mombercelli, til å dyrke druer og lage vin i landsbyen. På 1970-tallet kom den første tappelinjen, og siden har det å lage og tappe vin vært hovedvirksomheten. I dag drives vinhuset av andre og tredje generasjon, og i 2026 er det Fabio Aresca som lager vinen.

Familien kjøper fortsatt nye vinmarker, og ved siden av egne druer bruker den druer fra et nettverk av lokale dyrkere. Mottoet er å «holde levende det ekte minnet om familiens vin». I 2023 vant et lag i Aresca Vinis farger Corsa delle Botti i Nizza Monferrato, et tønneløp som går tilbake til kjellerguttene som en gang trillet fat gjennom gatene.

Conti Capponi

conticapponi.it

Villa Calcinaia har navnet sitt etter calcina, kalksteinen som går gjennom leirjorden. Eiendommen ligger på venstre bredd av elven Greve, i Chianti Classico. Her klatrer vinmarkene fra 200 til 350 moh. i små parseller, slik at hver druesort og hver klon kan følges mens druene modnes. Nederst i skråningene er jorden grå leire. Over rundt 300 moh. blir den magrere og mer steinete, med alberese, en kalkholdig mergel.

I 1524 kjøpte den florentinske slekten Capponi fire gårdsbruk og et herskapshus på stedet la Calcinaia, og familien er her fortsatt. Grev Sebastiano Capponi har drevet eiendommen siden 1992. Broren Niccolò spurte en gang faren hvorfor etiketten sier Conti Capponi, grever, og ikke Conte, greve. «Fordi den verken er min eller din», svarte faren, «men tilhører grevene som har vært, som er og som kommer.»

Sammen med professor Roberto Bandinelli ved universitetet i Firenze har Sebastiano Capponi kartlagt de gamle vinstokkene på eiendommen, helt ned til over 150 biotyper av Sangiovese. Nye vinmarker plantes med dette materialet. Omleggingen til økologisk drift startet i 2000, og vinene er sertifisert økologiske. Druene er håndplukket og gjærer med naturlig gjær. Treet brukes med måte, på store fat og tonneaux.

Podere Giardino

poderegiardino.it

Podere Giardino ligger ved Sant’Angelo in Colle, på sørsiden av Montalcino kommune, med utsikt over dalene til Orcia og Ombrone. En podere er et lite gårdsbruk med jorden rundt. Ifølge familien selv har gården 4,5 hektar vinstokker som ligger 300 til 350 moh., de fleste vendt mot sørvest. Det meste er Sangiovese. Ved siden av vokser små parseller med Pugnitello og Foglia Tonda, stedegne toskanske druesorter som er gjenoppdaget de siste årene.

Familien Dragoni plantet de første oliventrærne i 1988, like etter at de kjøpte gården. Vinstokkene kom mye senere. Det første halve hektaret ble plantet i 2003, og siden har vinmarken vokst sakte. Den første vinen ble laget til gjestene i familiens agriturismo, tre ferieleiligheter i det gamle gårdshuset. Fortsatt tar familien seg selv av gjester, vinstokker og vin.

Vinstokkene har vært dyrket økologisk siden 2010, og vinene er sertifisert økologiske fra og med 2013-innhøstingen. De røde vinene lages av hele druer som gjærer med sin egen gjær i ståltanker, uten temperaturkontroll, og den malolaktiske gjæringen skjer på trefat. Til sammen lager gården bare noen få tusen flasker i året.

Soligo

collisoligo.com

Rundt 600 dyrkere leverer hvert år druene sine til Soligo, fra til sammen rundt 1 200 hektar egne vinmarker i provinsen Treviso. Omtrent 85 prosent er Glera, prosecco-druen. Kooperativet ble grunnlagt i Pieve di Soligo i 1957 for å gi bøndene i området en stabil pris for druene. Grunnleggerne fulgte idealene til den salige Giuseppe Toniolo, den katolske økonomen som ligger begravet i byens katedral. «Hver drue bærer i seg talentet til den som dyrket den», sier kooperativet.

Vinkjelleren ligger i Solighetto, ved foten av det bratte amfiet av åser mellom Conegliano og Valdobbiadene. Rundt Soligo ligger berggrunnen like under overflaten, og vinden fra føralpene holder fuktigheten nede. Medlemmenes vinmarker strekker seg mye lenger, til åsene ved Asolo, Montello og den steinete jorden langs Piave.

Druene presses skånsomt og gjærer langsomt i ståltanker, og de musserende vinene lages etter Charmat-metoden. Soligo er bærekraftsertifisert etter ordningene SQNPI og Equalitas. Ved Arcade, i nærheten av Treviso, har kooperativet plantet PIWI-sorter, som er foredlet for å motstå soppsykdommer og trenger langt færre behandlinger. Det tyske magasinet Weinwirtschaft kåret i 2025 Soligo til det beste kooperativet i Veneto.

Sordo

sordowines.com

Sordo lager en egen Barolo fra hver av åtte cruer, de navngitte vinmarksområdene, MGA, som kan stå på etiketten. Alle lages på samme måte, slik at forskjellen ligger i stedet. Cruene dekker begge hovedtypene av jord i Barolo, den helvetiske og den tortonske mergelen. Til sammen dyrker familien 53 hektar i ni kommuner. Hjemstedet er Castiglione Falletto, en av tre kommuner som ligger helt innenfor Barolo DOCG.

I 1912 begynte Giuseppe Sordo å dyrke druer og lage vin i Garbelletto, en grend i Castiglione Falletto. Fra midten av 1900-tallet kjøpte sønnen Giovanni noen av de beste parsellene på surì, de solvendte skråningene som som regel er den beste jorden. Historien forteller at han kjøpte Nebbiolo mens de fleste naboene plantet Dolcetto. Giovannis sønn Giorgio har drevet vingården siden 2001. I 2013 kom hans første Barolo fra åtte cruer.

Druene ligger i uker med skallhatten holdt nede under vinen, og Barolo-vinene lagres på store fat av slavonsk eik, aldri på små fat. I kjelleren som Giorgio gravde 12 meter inn i åssiden, ligger to infernot, små, mørke kjellerrom etter piemontesisk tradisjon. Der oppbevarer familien gammel Barolo på store flasker. Vingården lager rundt 400 000 flasker i året.

Stocco

vinistocco.it

Stocco dyrker vin i Bicinicco, på den flate sletten i Friuli Grave mellom Udine og Pordenone. Grave er bygget opp av grus som elvene Meduna, Cellina og Tagliamento har ført med seg. I Stoccos vinmarker ligger grusen under et tynt lag med jord. Familien dyrker friulske druer, først og fremst Friulano og den røde flaggskipsdruen Refosco, ved siden av sorter med fransk og tysk opprinnelse. Familiens uttalte mål er å «fange duftene fra vårt terroir, Grave».

Familien regner røttene sine i Bicinicco tilbake til 1910. Da plantet Francesco Stocco, kalt Checo, de første vinstokkene og ga dem familiens navn. Med ham som den første teller familien fire generasjoner vindyrkere. Giordano Stocco, far til dagens eiere, utdannet seg innen ønologi og sluttet med husdyrhold til fordel for moderne vinproduksjon. Han var også med på å hente tilbake noen av Friulis stedegne druesorter. I dag driver sønnen Andrea vingården sammen med søstrene Daniela og Paola.

De hvite druene avstilkes og ligger kaldt på skallet før de presses lett og får bunnfelle. Deretter hviler vinen på bunnfallet i ståltanker, eller på store eikefat for reservevinene. På gammel italiensk betydde stocco sverd. Familievåpenet står, med familiens egne ord, for «styrke, strenghet og respekt for jorden».